Frihet

Frihet for meg er muligheten til å kunne gjøre det jeg ønsker. Veldig mange av de tingene jeg ønsker å gjøre(og som jeg allerede gjør) forutsetter en del ting. Ting vi har her i vårt gode land, og som vi lett tar for gitt..
Nordmenn må være verdens frieste mennesker. Vi kan si det vi tenker på uten å frykte for våre liv. Vi kan gå til valgurnene å være sikre på at våre stemmer blir talt opp slik de er gitt. Utdanningssystemet vårt gir alle mennesker like muligheter til de samme jobbene og den samme lønnen uavhengig av hvilken familiær bakgrunn du har. Vi lever i et land der vi er blant verdens laveste med tanke på arbeidsledighet og flere og flere av våre innbyggere passerer grensene til millionærbetegnelsen. Veldig veldig mange av oss har økonomisk frihet til å eie sin egen bolig, til å reise på ferie, til å eie en bil-eller to. Vi har råd til å få barn fordi vi har en av verdens beste ordninger for å kunne være hjemme med barna med lønn. Vi har gratis skole og vi har gratis lege og tannlege til våre små hjerteknusere om de skulle være uheldige å bli syke. Vi trenger ikke gå i økonomisk ruin om vi ikke kan arbeide på grunn av sykdom fordi vi har gode sykelønnsordninger. Det gir meg frihet til å tenke på andre ting enn forsikringsordninger og fremtidsbekymringer. Vi har sterke fagforeninger som har sikret oss gode lønninger og gode arbeidsforhold på de aller fleste arbeidsplasser. Fagforbund som har gitt oss tid til familien vår og hobbyene våre ved å arbeide fram normal- og maks-arbeidstid. Sånn kunne jeg fortsatt på mange flere områder..
Så det forundrer meg veldig hvorfor Norges befolkning synes å ville bort fra alt dette og over til en frihet som gir min arbeidsgiver mulighet til å gi meg 10 timers arbeidsdager om han eller hun måtte finne det til bedriftens beste(FrP). Som gir meg frihet til å bruke masse av min tid til å lete etter den beste skolen, barnehagen, studiefinansieringen og sykehjemmet til mine kjæreste og meg selv(H/FrP). Som gir meg "gode" tjenester slik som veivedlikeholdet og jernbanen har vært gode eksempler på de senere årene(Markeds-tankegangen).
Jeg forundrer meg over hva innbyggerne i verdens beste land egentlig ønsker seg. Det er trist å fastslå at selv om vi skårer høyest på velferdsbarometrene så skårer vi også høyest på klage- og missfornøydhets- barometrene. Jeg håper folket får opp øynene og ser at ja, der er ting som kan bli bedre her i landet. Alt er ikke perfekt. Men det er ikke mindre av det vi har folket ønsker. Det er mer. Og det får vi ikke med å skifte side til høyre...