Altfor mange lokalsykehus?

Olav Gunnar Ballo fra Alta kaster seg inn i debatten om lokalsykehusene i et oppslag på NRK på onsdag. Han hevder det er for mange lokalsykehus og at det i vår landsdel hadde vært tilstrekkelig med 6 framfor 11. Han sier:
– Det er som med den lokale kjøpmannen. Alle ønsker å beholde den lokale kjøpmannen, og så drar man på Rema og Rimi. Og det er det som er skjedd med lokalsykehusene.

Ballo er tøff som kaster seg inn i en viktig debatt med en såpass sterk uttalelse, og han møter nok lite forståelse de fleste steder, også i sitt eget parti. Personlig må jeg si at jeg deler mange av Ballos refleksjoner. Jeg tror dessverre også at skal vi ha skikkelig gode sykehus med gode fagmiljøer så fordrer det færre sykehus. Særlig her Nord som det bor så lite folk. Samtidig ser jeg dilemmaet med avstandene, og innser at det kan være vanskelig med kun ett sykehus i et så stort fylke som Finnmark, f.eks. Selv bor jeg 3 timer unna nærmeste sykehus og har kjent problemene med avstander på kroppen, og jeg forstår at det å ha et sykehus i nærheten føles som en trygghet. Men burde ikke kvaliteten på tjenestene komme framfor ønsket om nærhet?Og burde vi ikke våge diskutere dette skikkelig? Vi er et lite land med få mennesker, og jeg spør meg om det er tilstrekkelig pasientgrunnlag ved mange av sykehusene for å kunne opprettholde et skikkelig godt faglig miljø. I min nærmeste familie og omgangskrets kjenner jeg til 6 tilfeller av feilbehandlinger på et av sykehusene i Finnmark de siste 5-6 årene. Jeg undrer meg om det bare er vår familie som er så til de grader uheldig, eller om det kan være et reelt problem. For meg sier mine erfaringer meg noe om problemene knyttet til små fagmiljø og lite pasientgrunnlag, og for mange i min familie betyr erfaringene at det er vanskelig å "legge seg under kniven" frivillig på et sykehus i Finnmark. Dette undergraver igjen den tjenesten man så gjerne ønsker å ha nær seg, og bygger opp under Ballos utsagn.

Det er et vanskelig tema i et langstrakt land som Norge, og det blir ikke riktig om bare politikerne skal mene noe her. Faglige uttalelser og vurderinger må ligge til grunn. Det viktigste i sykehusdebatten er uansett at endringer i lokalsykehusstrukturen må ha sitt utspring i målet om best mulig tjenester, og ikke som et økonomisk innsparingsforslag. Dersom utgangspunktet er riktig føler jeg man må våge å diskutere det skikkelig. Kanskje er løsningen å samle fagmiljøene i "hvert sitt" sykehus, som det har vært foreslått av enkelte. Jeg har ikke svaret ennå, men håper vi kan ta diskusjonen en dag...

Strømpris og markedets fortreffelighet

Så opplever vi også denne vinteren at strømprisene når uante høyder med store konsekvenser for enkelte familier. Jeg håper alle de som til vanlig forherliger markedskreftene nå følger nøye med. Det vi ser som skjer med strømprisene nå er markedskreftenes fortreffelighet i praksis. Tilbud og etterspørsel skal styre pris. Da får vi resultater som dette når det er rift om varene. Sånn er det bare. Derfor har SV alltid ønsket en styrt strømpris. En mulig løsning kan være et toprissystem med en pris for normalforbruk, og en luksuspris for sløserne.. Dagens system med markedspris er usosial og SV var ikke enig i omleggingen som ble gjort i 1991. Men det er sånn høyresida og AP vil ha det, og sånn er det blitt.

Markedskreftenes fortreffelighet ser vi også i aksjon når det gjelder veg. Aldri har det vært dyrere å vedlikeholde vegnettet som det er nå etter at markedet har fått styre en stund. Prisene for å vedlikeholde veg har steget mange ganger normal prisstigning(påpekt av riksrevisjonen)etter at det ble konkurranseutsatt og privatisert. Jeg frykter at det også vil bli resultatet hvis Frp og høyre får konkurranseutsette og privatisere eldreomsorg og skole. For når det offentlige mister muligheten til å sette prisstandarden blir det fritt fram for aktørene å bestemme prisnivået..

En dyretragedie

På finnmarksvidda utvikler det seg en katastrofal dyretragedie for tida der reinen dør av matmangel i hopetall. Myndighetene står og toer sine hender og vet ikke riktig hva de skal gjøre. Til tross for ulike virkemidler fra sentralt hold har antallet rein på vidda bare økt og økt. Det har lenge vært klart at der er alt for mange dyr i forhold til hva der finnes av beitegrunnlag, og enkelte områder har det til tider vært synlig for det blotte øye både sommer og vinterstid, at det ikke er mat nok.Dyrene er ikke i så godt hold som de burde vært, og de klarer derfor vinteren og flyttingen dårligere enn før.

Jeg har ofte lurt på om det i det hele tatt er mulig å drive en tradisjonell reindriftsnæring med alle dens viktige kulturelle faktorer etter moderne markedsøkonomiske mål. Er det bærekraftig i den målestokk som det gjøres i dag? Jeg tenker på hvordan antall rein i reinflokken regnes som penger i banken og gir status. Jeg tenker på hvordan utøverne ønsker å bevege seg fritt over hele vidda slik man har gjort i århundrer, men nå med moderne kjøretøy. Dette i et naturmiljø som faktisk ikke tåler slitasjen dette gir. Jeg tenker på enkelte utøveres evne til å dra sine utmarksrettigheter til også å omfatte "turistkjøring" og "vennskapskjøring"... Jeg tenker på hvordan man fastholder på sine kulturgitte rettigheter til fiske med garn i elver og vassdrag selv om en ser at fiskebestander står for fall... Jeg forstår at alle disse tingene jeg her nevner er viktige elementer i den samiske kulturen, og at dersom en fjerner disse så vil det føles truende for samenes identitet. Samtidig undrer jeg meg over at det ikke er større interesse hos reindriftssamene for å sørge for at disse kulturbærerne skal ha livets rett også i fremtiden. Hva om økosystemet på vidda knekker sammen på grunn av slitasjen, så livsgrunnlaget for reinen blir borte? Hva om der ikke finnes fisk i elver og vassdrag mer? Hva da med den samiske kulturen? Er det her det moderne samfunnet kræsjer med tradisjonene?

Med denne politisk ukorrekte filosoferingen over utøvernes egen evne til "brønnpissing" så synes det er på høy tid at myndighetene tar silkehanskene av og begynner å ta tak i reindriftsnæringa.. Tida er overmoden, og de har brukt tida vel til å vise at dette evner de ikke å regulere selv.

Ungdom og rus

Leste lokalavisa i dag om at det hadde vært sammenkalt et møte om ungdom og rus av rusforebyggende gruppe her i kommunen. "Ingen politikere kom" skrev avisen. Vel. Jeg skulle nok vært der- om jeg bare hadde visst at de holdt et slikt møte. Måtte lete gjennom e-postboksen for å se om det hadde kommet en invitasjon jeg hadde gått glipp av, men ingen var kommet til meg iallefall. Veldig synd, for dette er et viktig tema og et møte jeg gjerne ville vært på..

Det har vært en skremmende utvikling over mange år når det gjelder ungdom og narkotika i vår kommune, som mange andre steder i landet. Det er ikke bare i vår kommune at ungdommen synes å se på hasj f.eks som et uskyldig og ufarlig rusmiddel. Forebyggende arbeid, informasjon og tilstrekkelig med tilbud til de unge vel de eneste virkemidlene vi har. Her har vi en jobb å gjøre.. Det første er å finne penger til å fortsette og styrke arbeidet som rusforebyggende gruppe har begynt på.