En dyretragedie

På finnmarksvidda utvikler det seg en katastrofal dyretragedie for tida der reinen dør av matmangel i hopetall. Myndighetene står og toer sine hender og vet ikke riktig hva de skal gjøre. Til tross for ulike virkemidler fra sentralt hold har antallet rein på vidda bare økt og økt. Det har lenge vært klart at der er alt for mange dyr i forhold til hva der finnes av beitegrunnlag, og enkelte områder har det til tider vært synlig for det blotte øye både sommer og vinterstid, at det ikke er mat nok.Dyrene er ikke i så godt hold som de burde vært, og de klarer derfor vinteren og flyttingen dårligere enn før.

Jeg har ofte lurt på om det i det hele tatt er mulig å drive en tradisjonell reindriftsnæring med alle dens viktige kulturelle faktorer etter moderne markedsøkonomiske mål. Er det bærekraftig i den målestokk som det gjøres i dag? Jeg tenker på hvordan antall rein i reinflokken regnes som penger i banken og gir status. Jeg tenker på hvordan utøverne ønsker å bevege seg fritt over hele vidda slik man har gjort i århundrer, men nå med moderne kjøretøy. Dette i et naturmiljø som faktisk ikke tåler slitasjen dette gir. Jeg tenker på enkelte utøveres evne til å dra sine utmarksrettigheter til også å omfatte "turistkjøring" og "vennskapskjøring"... Jeg tenker på hvordan man fastholder på sine kulturgitte rettigheter til fiske med garn i elver og vassdrag selv om en ser at fiskebestander står for fall... Jeg forstår at alle disse tingene jeg her nevner er viktige elementer i den samiske kulturen, og at dersom en fjerner disse så vil det føles truende for samenes identitet. Samtidig undrer jeg meg over at det ikke er større interesse hos reindriftssamene for å sørge for at disse kulturbærerne skal ha livets rett også i fremtiden. Hva om økosystemet på vidda knekker sammen på grunn av slitasjen, så livsgrunnlaget for reinen blir borte? Hva om der ikke finnes fisk i elver og vassdrag mer? Hva da med den samiske kulturen? Er det her det moderne samfunnet kræsjer med tradisjonene?

Med denne politisk ukorrekte filosoferingen over utøvernes egen evne til "brønnpissing" så synes det er på høy tid at myndighetene tar silkehanskene av og begynner å ta tak i reindriftsnæringa.. Tida er overmoden, og de har brukt tida vel til å vise at dette evner de ikke å regulere selv.