Olav Gunnar Ballo fra Alta kaster seg inn i debatten om lokalsykehusene i et oppslag på NRK på onsdag. Han hevder det er for mange lokalsykehus og at det i vår landsdel hadde vært tilstrekkelig med 6 framfor 11. Han sier:
– Det er som med den lokale kjøpmannen. Alle ønsker å beholde den lokale kjøpmannen, og så drar man på Rema og Rimi. Og det er det som er skjedd med lokalsykehusene.
Ballo er tøff som kaster seg inn i en viktig debatt med en såpass sterk uttalelse, og han møter nok lite forståelse de fleste steder, også i sitt eget parti. Personlig må jeg si at jeg deler mange av Ballos refleksjoner. Jeg tror dessverre også at skal vi ha skikkelig gode sykehus med gode fagmiljøer så fordrer det færre sykehus. Særlig her Nord som det bor så lite folk. Samtidig ser jeg dilemmaet med avstandene, og innser at det kan være vanskelig med kun ett sykehus i et så stort fylke som Finnmark, f.eks. Selv bor jeg 3 timer unna nærmeste sykehus og har kjent problemene med avstander på kroppen, og jeg forstår at det å ha et sykehus i nærheten føles som en trygghet. Men burde ikke kvaliteten på tjenestene komme framfor ønsket om nærhet?Og burde vi ikke våge diskutere dette skikkelig? Vi er et lite land med få mennesker, og jeg spør meg om det er tilstrekkelig pasientgrunnlag ved mange av sykehusene for å kunne opprettholde et skikkelig godt faglig miljø. I min nærmeste familie og omgangskrets kjenner jeg til 6 tilfeller av feilbehandlinger på et av sykehusene i Finnmark de siste 5-6 årene. Jeg undrer meg om det bare er vår familie som er så til de grader uheldig, eller om det kan være et reelt problem. For meg sier mine erfaringer meg noe om problemene knyttet til små fagmiljø og lite pasientgrunnlag, og for mange i min familie betyr erfaringene at det er vanskelig å "legge seg under kniven" frivillig på et sykehus i Finnmark. Dette undergraver igjen den tjenesten man så gjerne ønsker å ha nær seg, og bygger opp under Ballos utsagn.
Det er et vanskelig tema i et langstrakt land som Norge, og det blir ikke riktig om bare politikerne skal mene noe her. Faglige uttalelser og vurderinger må ligge til grunn. Det viktigste i sykehusdebatten er uansett at endringer i lokalsykehusstrukturen må ha sitt utspring i målet om best mulig tjenester, og ikke som et økonomisk innsparingsforslag. Dersom utgangspunktet er riktig føler jeg man må våge å diskutere det skikkelig. Kanskje er løsningen å samle fagmiljøene i "hvert sitt" sykehus, som det har vært foreslått av enkelte. Jeg har ikke svaret ennå, men håper vi kan ta diskusjonen en dag...
Synst du skriv godt og reflektert om desse vanskelege problemstillingane. Eg trur vi treng å tenke nytt om dette. Korleis kombinerer vi nærleik, tryggleik og høg fagleg kvalitet.
SvarSlettEg trur vi må gjere to ting. Vi må sentralisere sjeldne og spesielle ting, og vi må sikre fagleg kvalitet på dei små fødeavdelingane og akuttmottaka. Kanskje kan vi sette ambulering enno meir i system slik at legar ved dei små sjukehusa kjem inn til dei store med jamne mellomrom for mengdetrening og fagleg utvikling? Så må vi nok i enno større grad sortere slik at risikofødslar blir sentralisert. Eg trur og forfsterka fødestuer kan vere eit godt alternativ til fødeavdelingar. Då blir risikofødslar sendt til eit større sjukehus, men det er alikevel bakvakt om det skulle skje noko, som det jo gjer ein sjeldan gong.
Men noko endeleg svar får vi ikkje nokon gong. Avveginga mellom kva som kan og bør skje lokalt olg kva som bør vere sentralisert vil endre seg fram og tilbake i takt med endringar i teknologi. Dyre maskinar trekk i retning sentralisering medan telemedisin i ulike formar trekk i retning av desentralisering.
Eg har og tru på at helsesenter kan gjere ein god del av det som i dag skje på lokalsjukehus og slik kan vi få eit meir desentralisert helsesystem enn vi har i dag.
Det viktigaste er likevel at vi diskuterer dette fordomsfritt og kontinuerleg. Kva som er rett svar vil endre seg kontinuerleg.
Jeg vet ikke om det kun er tilstrekkelig å sentralisere sjeldne og spesielle ting. Det har vi jo i stor grad gjort allerede med rikshospitalet. Det gjør ikke lokalsykehusene bedre.Det er et problem på de fleste områder når det blir manglende erfaring på avdelingene, og små fagmiljøer som gir lite muligheter for utvikling. Jeg er enig i at kanskje det er løsningen med ambulering som er veien å gå, men føler at jeg sitter å lurer på hva legene selv mener? Distriktsmedisinske sentra som det vi har her i Nordreisa er fine løsninger på mange områder, men ikke alle. Fødestuene orker jeg ikke å gå inn på. Her er jeg nok litt "innhabil" med den bagasjen jeg har.
SvarSlett