SVs arbeidsgivergaranti

Landsmøtet vedtok en arbeidsgivergaranti som er helt i tråd med mine tanker om hva som trengs i vår kommune. Jeg er glad og stolt over følgende klare tale fra et samlet SV:

Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er avgjørende for å sikre gode omsorgstilbud og trygge oppvekstvilkår i kommunene. Både for å rekruttere nok kompetente ansatte til barnehager, skoler og sykehjem, og for å sikre høy kvalitet på tjenestene. Derfor skal våre lokale folkevalgte være garantister for en god kommunal arbeidsgiverpolitikk. Før lokalvalget i 2011 gir SVs landsmøte følgende arbeidsgivergaranti til velgerne:

1. Vi skal arbeide for at alle kommunalt ansatte som ønsker det får tilbud om heltidsstillinger

2. Vi skal arbeide aktivt mot alle former for sosial dumping

3. Vi skal si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Velferden skal utføres av det offentlige med ideelle aktører som supplement, ikke av kommersielle selskaper

4. Vi skal arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger og vikarer til et minimum

5. Vi skal arbeide for økt åpenhet og dialog med de ansatte i kommunen, og for et nært og forpliktende samarbeid med fagbevegelsen

6. Vi skal arbeide for å styrke ansattes ytringsfrihet og styrke varslernes stilling, blant annet gjennom å vedta en varslerplakat.

7. Vi skal arbeide for likelønn i kommuner og fylkeskommuner, blant annet gjennom å foreslå forpliktende planer for likelønn

8. Vi skal samarbeide med fagbevegelsen om tiltak for å øke kompetansen og bidra til etterutdanning hos kommunalt ansatte

9. Vi skal arbeide for at all vikarbruk i kommunen gjennomgås, for å sikre at all bruk av vikarer og midlertidige ansatte er i tråd med lovverk og tariffavtaler

10. Vi skal arbeide for forsøk med sekstimerdagen.

11. Vi skal arbeide for flere kvinner i ledende stillinger

SVs arbeidsgivergaranti skal legge grunnlaget for en kommune med et arbeidsliv som inkluderer og sikrer at folk både kommer i jobb og klarer å stå i jobb. SV er den fremste garantisten for opprettholdelse og sikring av gode velferdsordninger, slik som en god uførepensjon, som gir trygghet for inntekt når helsen ikke tillater deltagelse i arbeidslivet lenger.

Rovdyr og landbruk i SV

Dette innlegget holdt jeg påSVs landsmøte fredag under debatten om uttalelser.. Jeg hadde levert et eget forslagtil uttallelse om dette temaet som ikke gikk gjennom til behandling, så målet bl å få inn setninger om temaet i den uttallelsen om landbruk som SV skal vedta på søndag. Ett og et halvt minutt taletid ga ikke rom for mye argumentasjon.

Det handler om “Rovdyr og landbruk i Norge”

- La meg gjøre det klart med en gang: SV skal fortsatt være partiet som kjemper rovdyrenes sak.

- Men situasjonen for våre store rovdyr har forandret seg litt.

- I Troms, som jeg kommer fra har rovdyrbestanden virkelig tatt seg opp de siste årene og bestandsmålene er nådd.

- For bønder byr denne virkeligheten på ekstra utfordringer i en allerede presset næring.

- Vi kan ikke lukke øynene til realitetene som utspiller seg i distriktene i møte med rovdyrene.

- Det handler om dyrevelferd og det handler om driftsforutsetninger for bøndene

- Det er ikke enkelt å være bonde når man opplever å miste opp mot 100 000,-kr av brutto driftsinntektene på ett år til rovdyr.

- Vi har et ekstra ansvar, som forkjemper for en levedyktig rovdyrstamme å vise at vi er i stand til å se disse sammenhengene og at vi tar de på alvor.

- Jeg fremmer derfor et tilleggsforslag om rovdyr til uttalelse U38, Landbrukspolitikk, og ber landsmøtet støtte det. Fordi SV forstår distriktspolitikk og fordi SV ønsker å gi bønder bedre driftsvilkår på alle områder, ikke bare noen...

Forslaget lyder:

SV ønsker at Norge skal ha bærekraftige rovdyrstammer i hele landet, og er glade for at vi har klart å nå de bestandsmålene vi har satt oss. Samtidig ser vi at dagens situasjon med tap av beitedyr til rovvilt er et betydelig problem for mange av våre bønder og reineiere Forvaltninga skal snu tankegangen og arbeidet, slik at rovviltbestandene fremover forvaltes med fokus på å holde bestandene på fastsatt nivå. SV skal sørge for at forutsetningene er til stede for å drive landbruk også i de områder der vi har rovdyr. Vi vil påse at forvaltninga følger den politiske viljen..

Nominasjonen i lokalpartiet

I kveld hadde vi nominasjonsmøte i Nordreisa SV. Jeg er så fornøyd med nominasjonen!! Lista ble bare helt topp. En kjempefin blanding av nye navn og erfarne. I tillegg til oss som står omtrent på samme plass som sist kommer to helt nye inn med arbeidslyst og engasjement, og to tidligere kommunestyrerepresentanter har sagt ja til å stå langt oppe på lista. Utrulig viktig med dyrebar erfaring og nye tanker i den vanskelige økonomiske tiden som står foran oss. I tillegg har vi fått med to flotte SU-ere som jeg tror vil gjøre en veldig bra innsats. Sammen tror jeg vi blir et flott lag. Og jeg gleder meg virkelig til valgkampen. Mer enn noen gang før.

De 10 øverste er:

1. Siv Elin Hansen
2. Helga Wigdel
3. Kirsti Hansen-Krone
4. Odd Rudberg
5. Ole Johan Olsen
6. Mariell Nilsen
7. Geirmund Vik
8. Inna Minakova
9. Tonje Holm
10. Hans Isdahl
    

Frihet

Frihet for meg er muligheten til å kunne gjøre det jeg ønsker. Veldig mange av de tingene jeg ønsker å gjøre(og som jeg allerede gjør) forutsetter en del ting. Ting vi har her i vårt gode land, og som vi lett tar for gitt..
Nordmenn må være verdens frieste mennesker. Vi kan si det vi tenker på uten å frykte for våre liv. Vi kan gå til valgurnene å være sikre på at våre stemmer blir talt opp slik de er gitt. Utdanningssystemet vårt gir alle mennesker like muligheter til de samme jobbene og den samme lønnen uavhengig av hvilken familiær bakgrunn du har. Vi lever i et land der vi er blant verdens laveste med tanke på arbeidsledighet og flere og flere av våre innbyggere passerer grensene til millionærbetegnelsen. Veldig veldig mange av oss har økonomisk frihet til å eie sin egen bolig, til å reise på ferie, til å eie en bil-eller to. Vi har råd til å få barn fordi vi har en av verdens beste ordninger for å kunne være hjemme med barna med lønn. Vi har gratis skole og vi har gratis lege og tannlege til våre små hjerteknusere om de skulle være uheldige å bli syke. Vi trenger ikke gå i økonomisk ruin om vi ikke kan arbeide på grunn av sykdom fordi vi har gode sykelønnsordninger. Det gir meg frihet til å tenke på andre ting enn forsikringsordninger og fremtidsbekymringer. Vi har sterke fagforeninger som har sikret oss gode lønninger og gode arbeidsforhold på de aller fleste arbeidsplasser. Fagforbund som har gitt oss tid til familien vår og hobbyene våre ved å arbeide fram normal- og maks-arbeidstid. Sånn kunne jeg fortsatt på mange flere områder..
Så det forundrer meg veldig hvorfor Norges befolkning synes å ville bort fra alt dette og over til en frihet som gir min arbeidsgiver mulighet til å gi meg 10 timers arbeidsdager om han eller hun måtte finne det til bedriftens beste(FrP). Som gir meg frihet til å bruke masse av min tid til å lete etter den beste skolen, barnehagen, studiefinansieringen og sykehjemmet til mine kjæreste og meg selv(H/FrP). Som gir meg "gode" tjenester slik som veivedlikeholdet og jernbanen har vært gode eksempler på de senere årene(Markeds-tankegangen).
Jeg forundrer meg over hva innbyggerne i verdens beste land egentlig ønsker seg. Det er trist å fastslå at selv om vi skårer høyest på velferdsbarometrene så skårer vi også høyest på klage- og missfornøydhets- barometrene. Jeg håper folket får opp øynene og ser at ja, der er ting som kan bli bedre her i landet. Alt er ikke perfekt. Men det er ikke mindre av det vi har folket ønsker. Det er mer. Og det får vi ikke med å skifte side til høyre...

Frps gigantbarnehage-drøm

I Nordlys i dag leser jeg om FrPs drøm om en 8-10 avdelings barnehage her i Nordreisa. Det er som vanlig hallelujastemning i FrP-leiren omkring de store enheters fortreffelighet. Det ser ut som det nok en gang handler mest om økonomi. Jeg ser på resultatene i skolesammenslåingssaken her i kommunen. Alle våre advarsler om potensielle utfordringer og alle foreldrenes protester ble tilbakevist som sludder og vissvass. Frp visste best og vi skulle bare få se hvor bra det kom til å bli. Vel. Avisoppslagene den siste tiden har fortalt en annen historie. Jeg grøsser av FrPs barnehagevisjon, men er ikke overrasket. Garden snakket om den for 4-5 år siden allerede. .. :100 smårollinger på en plass. Store avdelinger, kvotert utetid, enorme uteområder der en liten ettåring forsvinner lett som bare det, masse voksne, trafikk-kaos ved dagens start og slutt... Jeg kan se at en i store byer med begrenset plass til barnehager ser seg tvunget til å ty til slike løsninger, men på en liten plass som Nordreisa kan jeg ikke forstå hvorfor i alle dager det skal være nødvendig. Kan det virkelig være nødvendig å spille hasard med de aller minstes hverdag. En slik løsning krever enormt både i forhold til planlegging og prosjektering- bygningsmessig og plasseringsmessig, men også i forhold til den daglige driften. Enn om det ikke går bra? Jeg vil ikke ha min ettåring i et slikt barnehage-prosjekt, og jeg kan ikke tenke meg at der er noen andre heller som vil dersom de kan få velge.

Hva kjennetegner en god barnehage? For meg er det at det er oversiktlig både for foreldre og barn. At det er stabil bemanning slik at jeg kan føle trygghet til å forlate mitt barn til fremmede. At der er gode uteområder med passe stor plass. Uteområder som gjør det enkelt for de ansatte å holde oversikt samtidig som det er god plass til lek. Jeg ønsker en barnehage der barnet kan finne trygghet og ro samtidig med at det kan få utfordringer nok til å utvikle seg mentalt og motorisk. Personlig tror jeg det kan være vanskelig å finne disse kvalitetene i en kjempediger barnehage med plass til 100 barn. Særlig hvis den presses inn i en bygning som ikke egentlig er tenkt til formålet(dagens moan skole)

Jeg håper for alt i verden at alle sofa-velgende småbarnsforeldre kommer seg ut på valgdagen og sier klart ifra om hva de mener om skole og barnehagepolitikken som føres her i kommunen. Jeg kan ikke tro at dette som FrP nå holder på med gjenspeiler meningen til 50 % av Nordreisa kommunes befolkning....En total rasering av det offentlige skole og barnehagetilbudet... Jeg kan bare ikke tro at det er dette folk vil ha..

Men kanskje tar jeg feil? Valgresultatet vil vise.

Politisk vitamininnsprøytning

Troms SVs årsmøte i helga hadde besøk av Kristin Halvorsen. Jeg har hørt henne tale mange ganger, og hun er alltid god. Det var hun også denne gang. Det er fort gjort å gå seg litt inn i skyggene når meningsmålingene ikke er på topp, og da er det godt å få en pep fra sjefen sjøl.
Kamplysten på topp. Så kunne man reise hjem med en tredjeplass på fylkestingslista og en landsmøtedelegatplass i lomma, og det føltes slettes ikke ille ut. Jeg er definitivt klar til å brette opp ermene og gjøre en innsats for et mer sosialistisk og bedre Troms fylke.

Altfor mange lokalsykehus?

Olav Gunnar Ballo fra Alta kaster seg inn i debatten om lokalsykehusene i et oppslag på NRK på onsdag. Han hevder det er for mange lokalsykehus og at det i vår landsdel hadde vært tilstrekkelig med 6 framfor 11. Han sier:
– Det er som med den lokale kjøpmannen. Alle ønsker å beholde den lokale kjøpmannen, og så drar man på Rema og Rimi. Og det er det som er skjedd med lokalsykehusene.

Ballo er tøff som kaster seg inn i en viktig debatt med en såpass sterk uttalelse, og han møter nok lite forståelse de fleste steder, også i sitt eget parti. Personlig må jeg si at jeg deler mange av Ballos refleksjoner. Jeg tror dessverre også at skal vi ha skikkelig gode sykehus med gode fagmiljøer så fordrer det færre sykehus. Særlig her Nord som det bor så lite folk. Samtidig ser jeg dilemmaet med avstandene, og innser at det kan være vanskelig med kun ett sykehus i et så stort fylke som Finnmark, f.eks. Selv bor jeg 3 timer unna nærmeste sykehus og har kjent problemene med avstander på kroppen, og jeg forstår at det å ha et sykehus i nærheten føles som en trygghet. Men burde ikke kvaliteten på tjenestene komme framfor ønsket om nærhet?Og burde vi ikke våge diskutere dette skikkelig? Vi er et lite land med få mennesker, og jeg spør meg om det er tilstrekkelig pasientgrunnlag ved mange av sykehusene for å kunne opprettholde et skikkelig godt faglig miljø. I min nærmeste familie og omgangskrets kjenner jeg til 6 tilfeller av feilbehandlinger på et av sykehusene i Finnmark de siste 5-6 årene. Jeg undrer meg om det bare er vår familie som er så til de grader uheldig, eller om det kan være et reelt problem. For meg sier mine erfaringer meg noe om problemene knyttet til små fagmiljø og lite pasientgrunnlag, og for mange i min familie betyr erfaringene at det er vanskelig å "legge seg under kniven" frivillig på et sykehus i Finnmark. Dette undergraver igjen den tjenesten man så gjerne ønsker å ha nær seg, og bygger opp under Ballos utsagn.

Det er et vanskelig tema i et langstrakt land som Norge, og det blir ikke riktig om bare politikerne skal mene noe her. Faglige uttalelser og vurderinger må ligge til grunn. Det viktigste i sykehusdebatten er uansett at endringer i lokalsykehusstrukturen må ha sitt utspring i målet om best mulig tjenester, og ikke som et økonomisk innsparingsforslag. Dersom utgangspunktet er riktig føler jeg man må våge å diskutere det skikkelig. Kanskje er løsningen å samle fagmiljøene i "hvert sitt" sykehus, som det har vært foreslått av enkelte. Jeg har ikke svaret ennå, men håper vi kan ta diskusjonen en dag...